| Aaron Copland
|
|
|
| Fødd
| 14. november
1900
|
|---|
| Fødestad
| Brooklyn
|
|---|
| Død
| 2. desember
1990
(90 ar)
|
|---|
| Dødsstad
| Sleepy Hollow
|
|---|
| Fødenamn
| Aaron Copland
|
|---|
| Opphav
| USA
|
|---|
| Sjanger
| opera
,
symfoni
,
klassisk musikk
,
ballett
|
|---|
| Instrument
| piano
|
|---|
| Plateselskap
| Columbia Records
|
|---|
| Verka som
| dirigent
,
pianist
,
komponist
,
koreograf
,
musikkforskar
,
musikkpedagog
,
jazzmusikar
,
filmmusikkomponist
,
musikkritikar
|
|---|
| Prisar
| Guggenheim-stipendiet
,
Guggenheim-stipendiet
,
Oscar for beste filmmusikk (drama eller komedie)
,
Rome Prize
,
National Medal of Arts
,
Handel Medallion
,
Presidentens fridomsmedalje
,
Charles E. Lutton Man of Music Award
,
Kennedy Center Honors
,
Grammy Trustees Award
,
Pulitzerprisen i musikk
,
Kongressens gullmedalje
,
Fulbright-programmet
,
stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
,
Laurel Leaf Award
|
|---|
Aaron Copland
(
14. november
1900
–
2. desember
1990
) var ein
amerikansk
komponist
.
Copland blei fødd og voks opp i romma over foreldra sin butikk i
Brooklyn
i
New York
. Før faren emigrerte til USA hadde han mens han var i England anglifisert namnet fra
Kaplan
til
Copland
. Faren var opphavleg fra
Litauen
og hadde
jødisk
bakgrunn.
Copland fekk aldri noka oppmuntring heimanfra i musikalsk retning, men da han var femten hadde han bestemt seg for a bli komponist. Han fekk timar hos
Leopold Wolfsohn
,
Rubin Goldmark
som og hadde undervist
George Gershwin
og
Nadia Boulanger
ved det amerikanske konservatoriet ved Fontainebleau School of Music i
Paris
i ara fra 1921 til 1924. Han fekk Guggenheim-stipend bade i 1925 og 1926.
Copland støtta den amerikanske
kommunistpartiet
(
Communist Party of the United States of America
, CPUSA) og kandidaten deira Earl Browder ved presidentvalet i
1936
(som
Franklin D. Roosevelt
vann suverent). Men støtta hans til det kommunistiske partiet førte til at han blei etterforska av
FBI
under
McCarthyismen
pa
1950-talet
og blei som mange andre i den amerikanske underhaldningsindustrien svartelista. Under innviinga av
Eisenhower
som president i 1953, var det planlagt at Coplands komposisjon
A Lincoln Portrait
skulle spelast, men dette blei stroke av programmet. Seinare same ar blei Copland innkalla til høyring i
Kongressen
der han vitna pa at han aldri hadde vore kommunist. Sjokkert over skuldingane, heldt mange i det amerikanske musikkmiljøet fram Copland sin musikk som eit døme pa amerikansk patriotisk musikk, særleg komposisjonane hans under
andre verdskrigen
. Høyringane stansa i 1955 og skuldingane mot Copland kunne aldri bevisast.
Copland hadde stor paverknad pa vennen
Leonard Bernstein
sitt verke som dirigent, og Bernstein er omtykt som ein av dei beste dirigentane av Copland sin musikk. Den britiske
progrockgruppa
Emerson, Lake & Palmer
hadde stor suksess med innspeling av to av Copland sine stykke:
Fanfare for the Common Man
og
Hoe-Down
.
Ved sida av a komponere arbeidde Copland og som lærar og forelesar, og han skreiv ei rekkje bøker og artiklar og han arbeidde som
dirigent
, i hovudsak for eigen musikk. Han hadde ei rekkje studentar som seinare har blitt kjende komponistar, blant dei
Knut Nystedt
og
finnen
Einojuhani Rautavaara
. I ara 1940-1965 leia han komposisjonsavdelinga ved
Tanglewood
.
Copland døydde av
respirasjonssvikt
pa Phelps Memorial Hospital i New York.
Copland sin musikk kan seiast a vere i balanse mellom sakalla moderne musikk og amerikansk
folkemusikk
, med opne og langsamt skiftande
harmoniar
. Musikken kan tolkast som ei framstilling av det opne, vidstrakte amerikanske landskapet. Orkestreringa bruker
slagverk
,
polyrytme
, taktskifte og fleirstemte
akkordar
.
Han har komponert
ballettar
, konsertar for
piano
, ein konsert for
klarinett
bestilt av
Benny Goodman
og filmmusikk. Av dei mest kjende verka er
Appalachian Spring
og
Fanfare for the Common Man
, begge komponert under
andre verdskrigen
, og den siste som ei hyllest til den felles, nasjonale innsatsen. I
1945
vann han
Pulitzerprisen i musikk
for
balletten
Appalachian Spring
.
- Fire motetter
(1921)
- Symphony for Organ and Orchestra
(1924)
- Grohg
(1922-25) balett (inspirert av filmen
Nosferatu
)
- Music for the Theater
(1925)
- Dance Symphony
(1925)
- Music for the Theatre
(1925)
- Pianokonsert
(1926)
- Symphonic Ode
(1927-29)
- Pianovariationer
(1930)
- Short Symphony
(1932-33)
- Statements for orchestra
(1932-35)
- El Salon Mexico
(1933-36)
- The Second Hurricane
(1936) opera
- Billy the Kid
(1938) ballett
- Quiet City
(1940)
- Pianosonat
(1941)
- Lincoln Portrait
(1942)
- Fanfare for the Common Man
(1942)
- Rodeo
(1942) ballett
- Danzon Cubano
(1942)
- Music for the Movies
(1942)
- Violinsonat
(1943)
- Appalachian Spring
(1943-44) ballett
- Symfoni
nr 3
(1944-46)
- In the Beginning
(1947)
- The Red Pony
(1948)
- Klarinettkonsert
(bestilt av
Benny Goodman
) (1947-48)
- Twelve Poems of
Emily Dickinson
(1950)
- Pianokvartett
(1950)
- Old American Songs
(1952)
- The Tender Land
(1954) opera
- Canticle of Freedom
(1955)
- Orchestral Variations
(1957)
- Piano Fantasy
(1955-57)
- Dance Panels
(1959) ballett
- Connotations For Orchestra
(1961-62)
- Music for a Great City
(1964)
- Inscape
(1967)
- Duo for fløyte og piano
(1971)
- Three Latin American Sketches
(1972)