Vinter-OL 1924 vert rekna som dei fyrste olympiske vinterleikane. Idrettskonkurransane, som vart skipa til i Chamonix i Frankrike , vart opphavleg kalla Semaine des Sports d'Hiver (≪Vintersportsveka≫). Veka vart arrangert i samband med sommarolympiaden i Paris . I ettertid gav den internasjonale olympiske komiteen ( IOK ) dette arrangementet status som dei fyrste olympiske vinterleikane .

Vinter-OL 1924
Vertsby	Chamonix , Frankrike
Nasjonar	16
Idrettsgreiner	9
Opna	25. januar 1924 , av Gaston Vidal
Avslutta	5. februar 1924
Utøvarar
Menn	247
Kvinner	11
Totalt	258
Dei olympiske vinterleikane

Det vart delt ut medaljar i 16 øvingar og 9 idrettsgreiner. Nokre øvingar, som curling og militært patruljeløp , er seinare blitt rekna som demonstrasjonsøvingar. Det vart ikkje føreteke noko slikt skilje i 1924, og i ettertid har IOK gatt inn for a godkjenna ogsa desse. Sa seint som i 2006 blei curling godkjend som ei fullverdig OL-øving, og deltakarane eller arvingane deira fekk rette medaljar.

Noreg tok fire gullmedaljar, tre av dei kom ved Thorleif Haug . Han vann begge langrennskonkurransane (15 km og 50 km ) i tillegg til kombinert . Nordmannen Jacob Tullin Thams vann hoppkonkurransen . I kunstløp kom knapt 12 ar gamle Sonja Henie pa attande og sisteplass, i dei følgjande tre leikane skulle ho vinna gull kvart ar.

Norsk flaggberar under opningsseremonien var Harald Strøm , som deltok pa skeiseløp .