Bosnisk er eit sørslavisk sprak tala i Bosnia-Hercegovina , der det er offisielt sprak , og av utvandra bosnjakar . Det blei offisielt skild ut fra serbokroatisk pa midten av 1990-talet. Spraka som i dag er kjend som serbisk , kroatisk og montenegrinsk er gjensidig forstaelege med bosnisk, men det finst forskjellar. Mellom anna kan nemnast færre ulike spraklydar og fleire lanord fra tyrkisk , persisk og arabisk .

Bosnisk bosanski
Klassifisering	Indoeuropeisk  Slavisk   Sørslavisk ???Sørvestslavisk     Bosnisk
Bruk
Tala i	Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia, Makedonia, Kosovo, Albania, Tyrkia
Bosnisktalande i alt	4?000?000 [1]
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt sprak i	Bosnia-Hercegovina  Montenegro
Sprakkodar
ISO?639-1	bs
ISO?639-2	bos
ISO?639-3	bos
Wikipedia pa bosnisk

Bosnisk har tjuefem konsonantar og fem vokalar som kan vera lange eller korte. Det er eit tonesprak som kan ha stigande eller fallande tone pa den trykksterke stavinga i eit ord. Det er eit SVO-sprak , det vil seie at den vanlege setningsstrukturen har rekkjefølgja subjekt, verbal og objekt.

Substantiv har tre kjønn (hannkjønn, hokjønn og inkjekjønn) og blir bøygde i eintal og fleirtal. Spraket har sju kasus : Nominativ , akkusativ , genitiv , lokativ , dativ , vokativ og instrumentalis . Adjektiv blir bøygde i høve til kjønn, tal og kasuset til substantivet dei tilhøyrer medan hovudverb og partisipp blir bøygde i høve til subjektet i setnngen i høve til kjønn, tal og person. Bøyingane i lokativ og dativ er i dag tilnærma like og fa substantiv har dativform.

Av dei tre sørslaviske dialektgruppene tilhøyrer bosnisk sjtokavisk , og inann denne er ijekaviske dialektar utbreidde i Bosnia-Hercegovina. Denne siste typen dialektar dannar utgangspunkt for skriftspraket, som i kroatisk (men ikkje serbisk).

Sidan 1700-talet har ein skrive bosnisk med latinske bokstavar . Før dette brukte ein ei bosnisk form for kyrillisk , bosan?ica , som først er kjend fra 1000-talet. Dei aller eldste innskriftene, fra 900- og 1000-talet, brukte det eldgamle slaviske glagolittiske alfabetet . Elles har bosnjakisk adel brukt skriftsystemet begovica og arabisk skrift tilpassa slavisk, arebica , under ottomansk paverknad.

Bosnisk skriftsprak blei først normert da omradet kom under austerriksk-ungarsk i 1878, og den første bosniske grammatikken kom ut i 1890. Omgrepet ≪ serbokroatisk ≫ blei brukt av austerrikarane fra 1907. Under kongedømet Jugoslavia i mellomkrigstida blei den serbokroatiske skriftnorma innført i Bosnia-Hercegovina, noko som fortsette i Jugoslavia under Tito . Etter at Jugoslavia braut saman byrja ein dyrka dei ulike spraka att. Den første bosniske ordboka kom ut i 1996 og ein ny bosnisk grammatikk kom ut i 2000.