§ 1. Enerett til varemerke mv.

Enhver kan oppna enerett til a bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven (varemerkerett).

En forening eller annen sammenslutning av produsenter, tjenesteytere eller andre næringsdrivende, samt offentligrettslige rettssubjekter, kan oppna enerett til a bruke et varemerke som er egnet til a skille varer eller tjenester som stammer fra medlemmene av sammenslutningen, fra andre virksomheters varer eller tjenester (fellesmerke). Myndighet, stiftelse, selskap og enhver annen kan oppna enerett til a bruke et varemerke som er egnet til a skille varer eller tjenester som er kontrollert med hensyn til materiale, produksjonsmetode, metode for yting av tjenester, kvalitet, nøyaktighet eller andre egenskaper, fra varer eller tjenester som ikke har vært underlagt slik kontroll (garanti- eller kontrollmerke). Innehaveren av merket kan ikke selv drive næringsvirksomhet med omsetning av den type vare eller tjenester kontrollen gjelder.

Den som bruker eget navn eller beskyttet forretningsnavn som kjennetegn for sine varer eller tjenester, har beskyttelse etter reglene i loven her mot andres urettmessige bruk av navnet som varemerke innenfor samme geografiske omrade.

§ 2. Tegn som kan være varemerke

Et varemerke kan besta av alle slags tegn som er egnet til a skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, avbildninger, farger og lyder, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

Det kan ikke oppnas varemerkerett til tegn som utelukkende bestar av en form eller en annen egenskap som følger av varens art, er nødvendig for a oppna et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi.

§ 3. Stiftelse av varemerkerett

Varemerkerett kan oppnas for hele riket ved registrering i varemerkeregistret etter bestemmelsene i kapittel 2 .

Varemerkerett kan ogsa oppnas for hele riket ved internasjonal registrering etter bestemmelsene i kapittel 10 .

Varemerkerett oppnas uten registrering nar merket er innarbeidet. Et varemerke anses innarbeidet nar og sa lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn. Foreligger innarbeidelse bare i en del av riket, gjelder eneretten bare for dette omradet.

§ 4. Varemerkerettens innhold

Varemerkeretten gir en enerett som innebærer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i forbindelse med varer eller tjenester i næringsvirksomhet kan bruke:

For et varemerke som er velkjent her i riket, innebærer varemerkeretten at ingen uten samtykke fra innehaveren i forbindelse med varer eller tjenester i næringsvirksomhet kan bruke tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller annet slag, hvis bruken uten rimelig grunn ville medføre en urimelig utnyttelse av eller skade pa det velkjente varemerkets særpreg eller anseelse (goodwill).

Som bruk anses blant annet:

Ogsa muntlig bruk av tegnet anses som bruk.

§ 4 a. Transitt, forberedende handlinger og agentmerker

Varemerkeretten innebærer at ingen uten samtykke fra merkehaveren i næringsvirksomhet kan innføre varer til norsk tollomrade, selv om disse ikke gar over i fri disponering her i landet, hvis varene, herunder emballasjen, er paført et varemerke som er identisk med eller i vesentlige elementer ikke kan skilles fra et varemerke som er registrert her i landet for varer av samme slag. Dette gjelder likevel ikke om eieren eller mottakeren av varene godtgjør at merkehaveren ikke har rett til a forby omsetning av varene i destinasjonslandet.

Hvis det er risiko for at emballasje, etiketter, merkelapper, sikkerhets- eller ekthetskomponenter, eller utstyr eller andre midler som varemerket kan anbringes pa, kan bli brukt i forbindelse med varer eller tjenester, og denne bruken vil utgjøre inngrep i et registrert varemerke etter § 4 , kan merkehaveren motsette seg at følgende handlinger utføres i næringsvirksomhet:

Er et varemerke registrert i en agents eller representants navn uten merkehaverens samtykke, og uten at agenten eller representanten har grunnlag for sin handling, kan merkehaveren kreve at merket overføres til seg og motsette seg agentens eller representantens bruk av merket.

§ 5. Begrensning av varemerkeretten

Varemerkerett oppnadd ved registrering omfatter ikke slik del av et varemerke som det ikke ville være adgang til a registrere særskilt.

Varemerkeretten er ikke til hinder for at noen i samsvar med god forretningsskikk bruker:

Enerett til en geografisk betegnelse oppnadd ved registrering som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke, er ikke til hinder for at andre bruker betegnelsen nar bruken skjer i samsvar med god forretningsskikk.

§ 6. Konsumpsjon av varemerkeretten

Varemerkeretten er ikke til hinder for bruk av varemerket for varer som av innehaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsomrade (EØS) under varemerket.

Første ledd gjelder ikke hvis innehaveren har rimelig grunn til a motsette seg fortsatt omsetning av varene, for eksempel hvis varenes tilstand er endret eller forringet etter at de ble brakt i omsetning.

§ 7. Forrang ved kollisjon mellom rettigheter

Gjør flere hver for seg krav pa enerett til identiske eller lignende varemerker, jf. § 4 , har den forrang som har eldst rettsgrunnlag for sitt krav, med mindre annet følger av bestemmelsene i § 8 .

§ 8. Virkninger av passivitet

Retten til et registrert varemerke skal besta ved siden av en eldre kjennetegnsrett, dersom innehaveren av den eldre retten har kjent til og avfunnet seg med at det yngre varemerket etter registreringsdagen har vært brukt her i riket i fem ar i sammenheng, og søknaden om registrering av det yngre merket ble innlevert i god tro. Hvis det yngre varemerket har vært brukt bare for noen av de varer eller tjenester det er registrert for, skal retten besta bare for disse varene eller tjenestene. Retten til et registrert varemerke skal ogsa besta ved siden av en eldre kjennetegnsrett der dette følger av §§ 29 a , 35 a eller 35 b .

Retten til et innarbeidet varemerke skal besta ved siden av en eldre kjennetegnsrett hvis innehaveren av den eldre retten ikke innen rimelig tid har tatt skritt for a hindre bruken av det yngre varemerket. Innehaveren av en eldre rett til et varemerke som er velkjent, jf. § 4 annet ledd, anses for a ha handlet innen rimelig tid nar vedkommende tar skritt for a hindre bruken innen fem ar etter at vedkommende fikk kjennskap til bruken.

§ 9. Sameksistens

I tilfeller som nevnt i § 8 og § 35 annet ledd annet punktum kan innehaveren av den yngre retten ikke motsette seg bruk av det eldre kjennetegnet, selv om innehaveren av den eldre retten ikke lenger kan gjøre sin rett gjeldende mot bruk av det yngre varemerket.

I tilfeller som nevnt i § 8 annet ledd kan retten, om den finner det rimelig, ved dom bestemme at det ene eller begge kjennetegn i fremtiden bare ma brukes pa en bestemt mate, slik som i en bestemt utforming eller med et klargjørende tillegg som for eksempel innehaverens navn eller en stedsangivelse, eller bare ma brukes for bestemte varer eller tjenester eller innen et bestemt omrade.

Annet ledd gjelder tilsvarende for tilfeller der samme eller lignende varemerker er innarbeidet for forskjellige innehavere i forskjellige deler av riket.

§ 10. Villedende varemerker mv.

Hvis et varemerke er villedende, eller av merkehaveren eller noen annen med merkehaverens samtykke blir brukt pa en mate som er egnet til a villede, kan retten ved dom forby bruk av varemerket eller slike former for bruk som anses villedende, samt gi andre pabud som anses nødvendig.

Søksmal etter første ledd kan reises av Patentstyret og enhver som har rettslig interesse i det.

§ 11. Gjengivelse av varemerke i oppslagsverk

Gir gjengivelsen av et varemerke i leksikon, ordbok eller lignende oppslagsverk i trykt eller elektronisk form inntrykk av at merket utgjør en alminnelige betegnelse for de varer eller tjenester det er registrert for, skal utgiveren av verket, etter krav fra merkehaveren, snarest mulig pase at det sammen med gjengivelsen angis at det er et registrert varemerke. For trykte verk skal dette fremga senest i neste utgave.

§ 12. Søknaden om registrering

Søknad om registrering av et varemerke leveres skriftlig til Patentstyret.

Søknaden skal oppgi:

En søknad om registrering av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal dessuten angi om det gjelder et fellesmerke eller et garanti- eller kontrollmerke, og inneholde de bestemmelser som er fastsatt for bruken av merket, jf. § 12 a .

Søknaden skal i tillegg oppfylle de kravene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers henlegges søknaden.

§ 12 a. Tilleggskrav for fellesmerker og garanti- og kontrollmerker

Bestemmelsene som er fastsatt for bruken av et fellesmerke, skal oppgi:

Bestar et fellesmerke av en geografisk betegnelse, skal bestemmelsene for bruken av merket gi enhver som omsetter varer eller tjenester med opprinnelse i det geografiske omradet, rett til a bli medlem i sammenslutningen som er merkehaver, forutsatt at vedkommende oppfyller alle øvrige vilkar i bestemmelsene.

Bestemmelsene som er fastsatt for bruken av et garanti- eller kontrollmerke, skal oppfylle vilkarene i første ledd bokstav a, c, d og e.

§ 12 b. Søknadsdag

Søknaden anses som levert (far søknadsdag) den dagen følgende opplysninger er kommet inn til Patentstyret:

§ 13. Endring av søknaden

I et varemerke som er søkt registrert kan det gjøres uvesentlige endringer som ikke pavirker helhetsinntrykket av merket.

Listen over varer eller tjenester som merket søkes registrert for kan begrenses.

§ 14. Alminnelige registreringsvilkar

Et varemerke som skal registreres, ma besta av et tegn som kan beskyttes etter § 2 , og som kan gjengis i varemerkeregisteret pa en slik mate at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis. Det ma ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder.

Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, bestar av tegn eller angivelser som:

Vilkarene i første og annet ledd ma være oppfylt bade pa søknadsdagen og registreringsdagen. Ved vurderingen etter første ledd annet punktum og annet ledd skal det tas hensyn til alle omstendigheter som forela pa søknadsdagen, og særlig til virkninger av bruk av varemerket før dette tidspunktet.

Et tegn som i næringsvirksomhet brukes for a angi den geografiske opprinnelsen for en vare eller tjeneste, kan uten hinder av annet ledd bokstav a registreres som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke. Et tegn som søkes registrert som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke, ma oppfylle kravene i § 1 annet ledd.

§ 15. Absolutte registreringshindre

Et varemerke kan ikke registreres hvis det:

For vin og brennevin kan det heller ikke registreres varemerke som bestar av eller inneholder noe som er egnet til a oppfattes som en geografisk betegnelse for vin eller brennevin, med mindre varen har den geografiske opprinnelsen betegnelsen utpeker.

Et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke kan dessuten ikke registreres hvis det er egnet til a villede med hensyn til merkets karakter eller betydning, for eksempel ved at det oppfattes som noe annet enn et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke.

§ 16. Relative registreringshindre

Et varemerke kan ikke registreres uten samtykke av vedkommende rettighetshaver hvis:

§ 17. Unntaksanmerkning

Inneholder et varemerke en bestanddel som ikke kan registreres særskilt, kan Patentstyret for a unnga uvisshet om varemerkerettens omfang, sette som vilkar for registrering at det ved en unntaksanmerkning angis at denne bestanddelen ikke omfattes av den beskyttelsen registreringen gir. Det forhold at unntaksanmerkning ikke er gjort, har ikke betydning for varemerkerettens omfang.

Om det senere viser seg at den bestanddelen av merket som har blitt unntatt fra beskyttelsen, vil kunne registreres særskilt, kan merkehaveren i en ny søknad kreve registrering av delen eller av merket i dets helhet uten unntaksanmerkning.

§ 18. Vare- og tjenesteklasser

Varemerker registreres for bestemte varer eller tjenester innenfor bestemte vare- eller tjenesteklasser. Inndelingen i vare- og tjenesteklasser fastsettes av Kongen. ^?1

§ 19. Prioritet

Den som har innlevert en søknad om registrering av et varemerke i en fremmed stat tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller WTO-avtalen 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon, og som innen seks maneder etter dette søker om registrering av varemerket her i riket, kan kreve at den nye søknaden skal anses som innlevert samtidig som den første søknaden.

Den som første gang har brukt et varemerke for en vare i forbindelse med en fremvisning pa en internasjonal utstilling som nevnt i konvensjonen 22. november 1928 om internasjonale utstillinger, og som innen seks maneder etter dette søker om registrering av varemerket her i riket, kan kreve at søknaden skal anses som innlevert pa den dagen da varemerket for første gang ble vist frem pa utstillingen.

Kongen kan i forskrift fastsette nærmere vilkar for retten til a kreve prioritet. Kongen kan ogsa fastsette at prioritet kan kreves i andre tilfeller enn nevnt i første og annet ledd.

§ 20. Prøving av registreringsvilkarene

Patentstyret skal pase at søknaden oppfyller kravene i §§ 12 til 15 , at eventuelle krav om unntaksanmerkning er etterkommet, og at det ikke foreligger registrerte varemerker eller søknader om registrering som er til hinder for at søknaden tas til følge.

Patentstyret undersøker ikke særskilt om det finnes andre registreringshindre som nevnt i § 16 . Hvis Patentstyret likevel blir oppmerksom pa slike hindre, skal søknaden prøves mot dem.

For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker paser Patentstyret dessuten at bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket, ikke strider mot offentlig orden eller moral.

§ 21. Retten til varemerket

Den som godtgjør a ha retten til et varemerke i en søknad som er innlevert av en annen, kan kreve at Patentstyret overfører søknaden. Vedkommende skal i sa fall betale nytt søknadsgebyr, ellers henlegges søknaden.

Er det tvil om rettighetsforholdet, kan Patentstyret oppfordre vedkommende som krever søknaden overført til seg til a reise søksmal innen en frist som Patentstyret fastsetter. Reises ikke søksmal innen fristen, kan Patentstyret se bort fra kravet. Vedkommende som krever overføring, skal gjøres oppmerksom pa dette.

Pagar sak om overføring for Patentstyret, kan søknaden ikke endres, henlegges, avslas eller innvilges før spørsmalet om overføring er endelig avgjort.

Er det reist søksmal om retten til varemerket, skal Patentstyret utsette behandlingen av sak om registrering eller overføring inntil søksmalet er rettskraftig avgjort.

Patentstyret skal gi melding om avgjørelse i overføringssaken til søkeren og den som har krevd søknaden overført til seg. Endelig avgjørelse om at søknaden overføres, skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

§ 22. Registrering og kunngjøring

Hvis søknaden oppfyller vilkarene i § 20 , skal varemerket registreres og registreringsbrev sendes til søkeren. Registreringen skal kunngjøres.

Nar et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke registreres, skal ogsa bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket, registreres og kunngjøres. Blir bestemmelsene senere endret, skal den endrede teksten meldes til Patentstyret for registrering og kunngjøring. Endringene skal føres inn i varemerkeregisteret safremt kravene i § 12 a , § 15 tredje ledd og § 20 tredje ledd er oppfylt. Endringene gjelder fra den dagen de føres inn i registeret.

§ 23. Mangler ved søknaden

Hvis søknaden ikke oppfyller vilkarene i § 20 , skal Patentstyret gi søkeren melding om dette og informere om virkningene manglene kan fa. Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene.

Om manglene blir rettet innen den fristen Patentstyret setter, skal søknaden regnes som innlevert den dagen da den kom inn til Patentstyret. Søknaden regnes likevel ikke som innlevert (far søknadsdag) før kravene i § 12 b er oppfylt.

Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utløp, skal søknaden henlegges.

Behandlingen av en henlagt søknad skal gjenopptas hvis søkeren uttaler seg eller retter manglene innen to maneder etter utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt avgift. Behandlingen av en søknad kan bare gjenopptas en gang.

§ 24. Avslag

Hvis søknaden har mangler som ikke blir rettet etter § 23 , skal søknaden avslas, med mindre Patentstyret finner at søkeren bør gis en ny frist for retting.

§ 25. Innsyn i dokumentene i søknadssaken

Enhver kan fra og med søknadsdagen kreve innsyn i søknaden med vedlegg og alle dokumenter i saken, om ikke annet er bestemt i annet og tredje ledd.

Opplysninger om forretningshemmeligheter kan unntas fra offentlighet hvis søkeren krever det. Nar slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige før kravet er endelig avslatt. Opplysninger som har betydning for om varemerket kan registreres eller for varemerkerettens omfang kan ikke unntas fra offentlighet. Bestemmelser for bruken av fellesmerke og garanti- eller kontrollmerke kan heller ikke unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12 gjelder tilsvarende.

Dokumenter som Patentstyret har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse kan unntas fra offentlighet.

§ 26. Innsigelse

Nar registreringen av et varemerke er kunngjort, kan enhver fremsette innsigelse mot registreringen. En innsigelse skal fremsettes skriftlig og ma være kommet inn til Patentstyret innen tre maneder fra kunngjøringsdagen.

Innsigelsen skal inneholde:

Innsigelsen skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift.

Nar en innsigelse er kommet inn til Patentstyret, skal dette innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

§ 27. Behandling av innsigelser

Hvis innsigelsen ikke oppfyller vilkarene i § 26 , skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal innsigelsen avvises, med mindre Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting.

Merkehaveren skal snarest mulig gis melding om innsigelsen og anledning til a uttale seg.

Er det innlevert to eller flere innsigelser mot samme registrering, kan Patentstyret sla sakene sammen til en sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.

Patentstyret kan bare ta hensyn til forhold som er berørt i innsigelsen. Er en innsigelse trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette innsigelsesbehandlingen hvis særlige grunner taler for det.

§ 27 a. Forhandling om minnelig løsning

Nar partene forhandler om en minnelig løsning og leverer en felles begjæring om utsettelse av behandlingen av innsigelsessaken, skal Patentstyret gi slik utsettelse i minst to maneder.

§ 28. Retten til varemerket

Hvis en innsiger krever registreringen av varemerket overført til seg, skal Patentstyret overføre registreringen hvis retten til varemerket blir godtgjort. Vedkommende skal i sa fall betale nytt søknadsgebyr, ellers henlegges søknaden. § 21 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 29. Avgjørelse i innsigelsessaker

Patentstyret skal oppheve registreringen av et varemerke helt eller delvis hvis den er skjedd i strid med §§ 14 til 16 , og registreringshindringen fortsatt foreligger, med mindre registreringen kan besta etter § 29 a eller § 35 b . Registreringen av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal ogsa oppheves hvis søknaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen ikke ble rettet under søknadsbehandlingen, eller hvis registreringen er skjedd i strid med § 12 a , § 15 tredje ledd eller § 20 tredje ledd, og merkehaveren ikke retter mangelen ved a endre bestemmelsene for bruken av merket. Registreringen av et varemerke skal likevel ikke oppheves av den grunn at den er skjedd i strid med § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd hvis disse vilkarene var oppfylt da innsigelsen ble fremsatt.

Hvis det ikke foreligger hinder for at registreringen opprettholdes, skal innsigelsen forkastes.

Merkehaveren og innsigeren skal gis melding om Patentstyrets avgjørelse i saken. Nar saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

§ 29 a. Manglende bruk som forsvar i innsigelsessak

Hvis innsigelsen er begrunnet i et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn, og det var gatt minst fem ar fra endelig avgjørelse om registrering av dette kjennetegnet pa søknadsdagen for det yngre varemerket, eventuelt prioritetsdagen der denne er tidligere, skal innsigeren pa anmodning fra registreringshaveren godtgjøre at det er gjort reell bruk av det eldre kjennetegnet som omhandlet i § 37 i løpet av femarsperioden forut for den nevnte søknads- eller prioritetsdagen, eller at det forela rimelig grunn for manglende bruk. Kan innsigeren ikke godtgjøre dette, skal Patentstyret ikke oppheve registreringen pa grunnlag av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet.

Har et eldre varemerke eller foretaksnavn bare vært i reell bruk for deler av varene eller tjenestene eller deler av virksomheten det er registrert for, skal det ved behandlingen av innsigelsen anses som registrert bare for disse varene eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.

§ 30. Oppheving pa grunn av søknader med bedre prioritet

Hvis det etter at en søknad om registrering av et varemerke er imøtekommet, viser seg at en annen søknad etter § 19 skal anses som innlevert før den førstnevnte søknaden, og Patentstyret antar at den andre søknaden helt eller delvis ville ha utgjort registreringshinder for den førstnevnte søknaden, skal Patentstyret gi merkehaveren melding om dette og anledning til a uttale seg innen en rimelig frist. Blir søknaden med best prioritet imøtekommet, skal Patentstyret etter utløpet av den nevnte fristen oppheve den første registreringen i den utstrekning den best prioriterte søknaden er til hinder for at registreringen blir staende.

Første ledd gjelder tilsvarende hvis Patentstyret antar at en eldre søknad som blir gjenopptatt etter § 23 fjerde ledd eller tatt under behandling etter § 80 , ville ha utgjort registreringshinder for en yngre søknad som allerede er imøtekommet.

Første ledd gjelder dessuten tilsvarende hvis Patentstyret far melding om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge etter § 70 og antar at den internasjonale registreringen ville ha utgjort registreringshinder for en imøtekommet søknad som anses innlevert pa en senere dag enn den internasjonale registreringen skal ha virkning her i riket fra, jf. § 72 .

Endelig avgjørelse i saker etter paragrafen her skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

§ 31. Innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i saker om innsigelse og oppheving. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 32. Registreringens varighet

Varemerkeregistreringen gjelder i ti ar fra søknadsdagen. Registreringen kan deretter fornyes helt eller delvis for ti ar av gangen. Hver periode løper fra utgangen av den forrige perioden.

§ 33. Fornyelse av registreringen

Krav om fornyelse leveres skriftlig til Patentstyret tidligst seks maneder før og senest seks maneder etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir kravet om fornyelse innlevert etter utløpet av registreringsperioden, skal det betales en tilleggsavgift.

Innbetaling av fornyelsesavgift med angivelse av varemerkets registreringsnummer innen fristene i første ledd skal anses som et krav om fornyelse.

Fornyelsen av en registrering skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Ved delvis fornyelse skal fornyelsen innføres i registeret og kunngjøres bare for de varene eller tjenestene den gjelder.

§ 34. Endring av registrert varemerke

Merkehaveren kan kreve at Patentstyret gjør endringer i et registrert varemerke hvis endringene er uvesentlige og ikke pavirker helhetsinntrykket av merket. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

En endring av et registrert merke skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Nytt registreringsbrev skal sendes til merkehaveren.

§ 35. Ugyldighet

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis settes til side som ugyldig ved dom eller ved avgjørelse av Patentstyret (administrativ overprøving) etter §§ 38 til 40 hvis registreringen er skjedd i strid med §§ 14 til 16 og ikke kan besta etter § 8 første ledd, § 35 a eller § 35 b . Registreringen av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal settes til side som ugyldig hvis søknaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen ikke ble rettet under søknadsbehandlingen, eller hvis registreringen er skjedd i strid med § 12 a , § 15 tredje ledd eller § 20 tredje ledd, og merkehaveren ikke retter mangelen ved a endre bestemmelsene for bruken av merket.

Registreringen skal likevel ikke settes til side som ugyldig av den grunn at den er skjedd i strid med § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd hvis disse vilkarene var oppfylt da kravet om ugyldighet ble fremsatt. En registrering skal heller ikke settes til side som ugyldig av den grunn at bruk av merket ville krenke retten til et innarbeidet varemerke, hvis innarbeidelse bare foreligger innenfor en mindre del av riket.

§ 35 a. Manglende bruk som forsvar i ugyldighetssak

Hvis kravet om ugyldighet er begrunnet i et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn, skal innehaveren av det eldre kjennetegnet, hvis innehaveren av det yngre merket krever det, godtgjøre at det eldre kjennetegnet i løpet av femarsperioden forut for datoen for kravet om ugyldighet har vært i reell bruk som omhandlet i § 37 for de varer eller tjenester eller den virksomhet det er registrert for, og som er paberopt som grunnlag for kravet, eller at det foreligger rimelig grunn for manglende bruk. Første punktum gjelder bare hvis det da kravet om ugyldighet ble fremsatt, var gatt minst fem ar fra endelig avgjørelse om registrering av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ble truffet.

Hvis det pa søknadsdagen for det yngre varemerket, eventuelt prioritetsdagen der denne er tidligere, var gatt minst fem ar fra endelig avgjørelse om registrering av det eldre varemerket eller foretaksnavnet, skal innehaveren av det eldre varemerket eller foretaksnavnet i tillegg godtgjøre at det ble gjort reell bruk av kjennetegnet i løpet av femarsperioden forut for den nevnte søknads- eller prioritetsdagen, eller at det forela rimelig grunn til manglende bruk.

Hvis innehaveren av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ikke kan godtgjøre at kjennetegnet har vært i bruk som angitt i første og annet ledd, skal kravet om ugyldighet ikke tas til følge pa grunnlag av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet.

Hvis et eldre varemerke eller foretaksnavn bare har vært i reell bruk for deler av varene eller tjenestene eller virksomheten det er registrert for, anses det ved behandlingen av kravet om ugyldighet som registrert bare for disse varene eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.

§ 35 b. Mellomliggende rettigheter

Et krav om ugyldighet pa grunnlag av et eldre varemerke kan ikke tas til følge hvis kravet ikke ville blitt tatt til følge pa søknads- eller prioritetsdagen for det yngre merket fordi:

§ 36. Sletting ved degenerasjon mv.

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis slettes ved dom eller ved administrativ overprøving etter bestemmelsene i §§ 38 til 40 hvis:

§ 37. Sletting ved manglende bruk av varemerke

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis slettes ved dom eller ved administrativ overprøving etter §§ 38 til 40 hvis merkehaveren ikke innen fem ar fra den dagen da endelig avgjørelse om registrering av merket ble truffet, har tatt merket i reell bruk her i riket for de varer eller tjenester det er registrert for, eller hvis bruken har vært avbrutt i fem ar i sammenheng. Registreringen skal likevel ikke slettes hvis det foreligger rimelig grunn for unnlatelsen eller avbrytelsen.

Som bruk av varemerket etter første ledd regnes ogsa bruk av merket i en form som bare skiller seg fra den form det er registrert i ved enkeltheter som ikke endrer dets særpreg, uavhengig av om varemerket i denne formen er beskyttet ved særskilt registrering for merkehaveren, og anbringelse av merket her i riket pa varer eller deres emballasje for eksport. Som merkehaverens bruk regnes ogsa bruk som en annen gjør med samtykke fra merkehaveren. For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker regnes bruk av enhver som har rett til a bruke merket, som merkehaverens bruk.

En registrering skal ikke slettes hvis bruk av varemerket startes eller gjenopptas etter utløpet av femarsperioden, men før det er reist søksmal eller fremsatt krav om administrativ overprøving for a fa registreringen slettet. Det skal likevel ikke tas hensyn til bruk i de siste tre manedene før søksmal reises eller krav om administrativ overprøving fremsettes, hvis forberedelser til bruken er innledet først etter at merkehaveren har fatt kjennskap til at søksmal kan bli reist eller krav om overprøving fremsatt.

Endelig avgjørelse om registrering av merket er truffet nar innsigelsesfristen etter § 26 er utløpt, eller, hvis det leveres innsigelse, nar det er truffet endelig avgjørelse i innsigelsessaken, eller innsigelsen er trukket. For internasjonal varemerkeregistrering er endelig avgjørelse om registrering truffet nar det er endelig avgjort at registreringen skal ha virkning her i landet etter §§ 70 og 71 . Patentstyret skal føre inn datoen da femarsperioden begynner a løpe i varemerkeregisteret.

§ 38. Delvis ugyldighet og sletting

Hvis et grunnlag for ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 bare gjelder noen av de varene eller tjenestene varemerket er registrert for, skal registreringen settes til side som ugyldig eller slettes med virkning bare for disse varene eller tjenestene.

§ 39. Krav om sakstilknytning mv.

Søksmal eller krav om administrativ overprøving som bygger pa §§ 35 til 37 kan reises eller fremsettes av enhver som har rettslig interesse i saken. Krav om administrativ overprøving kan ogsa fremsettes av merkehaveren. Søksmal som bygger pa §§ 14 , 15 eller 36 kan ogsa reises av Patentstyret.

§ 40. Levering og behandling av krav om administrativ overprøving

Kravet om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37 kan fremsettes nar innsigelsesfristen er utløpt og eventuelle innsigelsessaker er endelig avgjort. Kravet skal leveres skriftlig til Patentstyret og inneholde:

Kravet skal i tillegg oppfylle de vilkarene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

Hvis kravet ikke oppfyller vilkarene i første ledd og § 39 , skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting. Patentstyret kan ogsa avvise kravet hvis saken ikke egner seg for avgjørelse av Patentstyret, særlig fordi de faktiske forholdene er omtvistet eller lite opplyst.

Er kravet fremmet av andre enn innehaveren av registreringen, skal Patentstyret snarest mulig gi denne melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse. Den som krever administrativ overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev til alle lisenshavere og panthavere som er registrert i varemerkeregisteret med adresse. Dokumenteres det ikke at det er gitt slik melding, kan Patentstyret fastsette en frist for a gi melding. Oversittes fristen, skal kravet avvises.

Er det innlevert to eller flere krav om overprøving av den samme varemerkeregistreringen, kan Patentstyret forene sakene hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.

Patentstyret kan bare ta hensyn til forhold som er berørt i kravet.

§ 41. Forholdet mellom saker for Patentstyret og domstolene

Krav om administrativ overprøving kan ikke fremsettes sa lenge et søksmal om ugyldighet eller sletting ikke er rettskraftig avgjort. Hvis det reises søksmal om ugyldighet eller sletting før det er truffet endelig avgjørelse i sak om administrativ overprøving, skal Patentstyret stanse behandlingen inntil søksmalet er rettskraftig avgjort hvis kravet om administrativ overprøving er fremsatt av andre enn merkehaveren.

Den som har fremsatt krav om administrativ overprøving, kan ikke reise søksmal om ugyldighet eller sletting mens saken pagar hos Patentstyret.

Krav om administrativ overprøving kan ikke fremsettes av en part som tidligere har reist søksmal om ugyldighet eller sletting hvis reglene om rettskraft er til hinder for at det reises nytt søksmal om det samme forholdet.

§ 42. Ugyldighet og sletting i visse særlige tilfeller

Hvis merkehaveren og den som angriper registreringen av varemerket, er enige om det, kan spørsmalet om registreringens gyldighet eller om sletting kreves endelig avgjort av Klagenemnden for industrielle rettigheter. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

§ 43. Sletting ved ukjent adresse mv.

Er det begrunnet tvil om en merkehaver finnes, kan enhver fremsette skriftlig krav overfor Patentstyret om at registreringen slettes. Det samme gjelder hvis merkehaverens adresse er ukjent. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

Før sletting etter første ledd kan skje, skal Patentstyret oppfordre merkehaveren til a melde seg innen en rimelig frist. Oppfordringen skal gis i rekommandert brev eller pa annen betryggende mate. Er merkehaverens adresse ukjent, gis oppfordringen ved kunngjøring i Norsk Varemerketidende.

Har merkehaveren ikke meldt seg innen fristen, skal Patentstyret treffe avgjørelse om a slette registreringen av varemerket.

§ 44. Virkningen av avgjørelser om ugyldighet eller sletting

En rettskraftig dom eller endelig avgjørelse fra Patentstyret om a sette en registrering helt eller delvis til side som ugyldig, har virkning allerede fra den dag søknaden om registrering ble innlevert.

En rettskraftig dom eller endelig avgjørelse fra Patentstyret om helt eller delvis a slette en registrering har virkning fra det tidspunktet da søksmal ble reist eller krav om sletting innlevert til Patentstyret. Etter krav fra en part i saken kan det likevel fastsettes i en dom eller avgjørelse som bygger pa § 36 at avgjørelsen skal ha virkning fra et tidligere tidspunkt da et grunnlag for sletting forela.

§ 45. Oppheving av eget tiltak

Hvis en registrering av et varemerke, en fornyelse eller en endring av en registrering har skjedd ved en apenbar feil, kan Patentstyret av eget tiltak helt eller delvis oppheve registreringen.

Merkehaveren skal gis melding med rimelig frist for uttalelse før oppheving finner sted.

§ 46. Sletting ved registreringsperiodens utløp mv.

Registreringen av et varemerke skal slettes etter utløpet av registreringsperioden hvis registreringen ikke blir fornyet, eller hvis merkehaveren skriftlig krever at registreringen slettes.

Er det reist søksmal om retten til varemerket, eller er retten til varemerket pantsatt, kan registreringen ikke slettes etter krav fra merkehaveren før søksmalet er rettskraftig avgjort eller panteretten falt bort.

§ 47. Innføring i varemerkeregistret og kunngjøring

Er det fremsatt krav om administrativ overprøving av en varemerkeregistrering, eller reist søksmal om ugyldighet eller sletting av en slik registrering, skal dette innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Nar saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Endelig avgjørelse om oppheving av en registrering etter § 45 skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres. Det samme gjelder endelig avgjørelse om ugyldighet eller sletting etter § 42 og sletting etter §§ 43 og 46 .

§ 48. Innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i saker for Patentstyret etter dette kapitlet. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 49. Klage over avgjørelse fra Patentstyret

Avgjørelsen fra Patentstyret av en søknad om varemerkeregistrering eller et krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, kan paklages av søkeren til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gatt søkeren imot. Det samme gjelder avgjørelse fra Patentstyret om a avvise en søknad om internasjonal varemerkeregistrering etter § 68 tredje ledd.

Avgjørelsen av en innsigelsessak kan paklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gatt imot. Blir et krav om overføring av en søknad etter § 21 eller en registrering etter § 28 innvilget, kan avgjørelsen paklages til Klagenemnden av søkeren eller merkehaveren.

Avgjørelsen av en sak om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37 , jf. § 40 , kan paklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gatt imot. Dette gjelder ikke avgjørelse om a avvise kravet etter § 40 annet ledd tredje punktum.

Avgjørelsen om a oppheve en registrering etter §§ 30 eller 45 , eller om a slette en registrering etter § 43 , kan paklages til Klagenemnden av merkehaveren.

Avgjørelsen om a avvise eller avsla krav om:

kan paklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.

Andre avgjørelser fra Patentstyret kan ikke paklages.

§ 50. Levering av klage

En klage leveres skriftlig til Patentstyret innen to maneder etter den dagen melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal oppgi:

Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkarene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt klagegebyr, ellers opptas ikke klagen til behandling.

§ 51. Behandling av klage

Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.

Er vilkarene for a behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen vil føre frem. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken forelegges for Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.

Hvis vilkarene for a behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.

Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner for dette. Ved klage over avgjørelse av innsigelse eller krav om administrativ overprøving kan Klagenemnden likevel bare ta hensyn til forhold som er berørt i innsigelsen eller kravet. Ved administrativ overprøving kan klagebehandlingen ikke fortsette hvis klagen er trukket tilbake.

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaker. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 52. Domstolsprøving av avgjørelser fra Klagenemnden for industrielle rettigheter

Avgjørelse fra Patentstyret kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 49 har blitt brukt, og Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) har avgjort klagen. Første punktum berører ikke retten til a reise søksmal om ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 eller om retten til varemerket.

Klagenemndens avgjørelse i klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen har gatt imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmal ma reises innen to maneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmalsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmal rettes mot staten ved Klagenemnden.

Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om overføring av en søknad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der Klagenemnden avviser eller forkaster en innsigelse, avviser eller avslar et krav om administrativ overprøving etter § 40 , eller opprettholder en avgjørelse fattet av Patentstyret om slik avvisning, forkasting eller avslag.

§ 53. Overdragelse

En varemerkerett eller rett til søknad om varemerkeregistrering kan overdras helt eller delvis i eller uten forbindelse med den virksomheten som varemerket er knyttet til.

Ved overdragelse av virksomhet gar rett til varemerker som er knyttet til virksomheten, over til erververen hvis ikke annet er avtalt eller fremgar klart av omstendighetene.

§ 54. Lisens

En merkehaver eller innehaver av søknad om varemerkeregistrering kan gi en annen rett til a bruke varemerket i næringsvirksomhet (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra retten videre hvis ikke annet er avtalt. Lisensen kan være eksklusiv eller ikke-eksklusiv, gjelde alle eller bare enkelte av de varene eller tjenestene merket er beskyttet for, og hele eller deler av riket.

Merkehaveren kan paberope bestemmelsene i kapittel 8 overfor en lisenshaver som overtrer lisensavtalens bestemmelser om varigheten av lisensen, i hvilken utforming merket kan brukes, hvilke varer eller tjenester det kan brukes for, hvilket geografisk omrade merket kan brukes i, eller kvaliteten av de varer eller tjenester merket kan brukes for.

§ 55. Forbud mot utlegg mv. i innarbeidet varemerke

En varemerkerett som utelukkende er beskyttet ved innarbeidelse, jf. § 3 tredje ledd, kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen separat tvangsforfølgning fra fordringshaverne.

§ 56. Innføring av overdragelser og lisenser i varemerkeregistret mv.

Søksmal som gjelder et registrert varemerke, kan alltid reises mot den som star som merkehaver i varemerkeregistret, og meldinger som Patentstyret skal gi merkehaveren, kan alltid sendes til denne.

Er retten til et varemerke som er registrert eller søkt registrert, overdratt til en annen, skal dette innføres i varemerkeregisteret og kunngjøres hvis en av partene ber om det. § 78 gjelder tilsvarende.

En lisens til et varemerke som er registrert eller søkt registrert, skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres hvis en av partene ber om det. Det samme gjelder hvis en registrert lisens er overdratt eller opphørt.

§ 56 a. Innføring av pantsettelser og utlegg i varemerkeregisteret

Panterett i varemerke som nevnt i panteloven § 4-11 skal etter krav fra panthaveren eller innehaveren av søknaden eller rettigheten som pantsettelsen gjelder, anmerkes i varemerkeregisteret. Det samme gjelder for overdragelse og frempantsettelse av en slik panterett. Dokumentasjon for pantsettelsen eller overdragelsen skal følge med et krav om anmerkning. Patentstyret skal bygge pa at den som er oppført som innehaver av en søknad eller rettighet i varemerkeregisteret, har rett til a samtykke til pantsettelsen, med mindre det foreligger klare holdepunkter for at en annen er innehaver. Det samme gjelder for den som har overdratt eller frempantsatt en panterett. Nar panteretten er opphørt, skal det gjøres anmerkning om dette.

Om anmerkning i varemerkeregisteret av utlegg og arrest i registrerte varemerker og varemerkesøknader gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd.

Partene kan paklage Patentstyrets nektelse av a foreta anmerkning etter paragrafen her til Klagenemnden. Klagen ma være innkommet til Patentstyret innen to maneder fra den dagen meldingen om nektelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers opptas ikke klagen til behandling. Er vilkarene for a behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret endre avgjørelsen hvis det finner at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken sendes til Klagenemnden. Klagenemndens leder kan alltid avgjøre klager etter leddet her alene.

§ 56 b. Kollisjon mellom rettserverv mv.

Ved kollisjon mellom rettserverv som gar ut pa frivillig overdragelse av registrert varemerke, herunder varemerkesøknad, meddelelse av avtalt lisens, overdragelse av avtalt lisens, pantsettelse av varemerke som nevnt i panteloven § 4-11 , herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett, og utlegg og arrest, gar rettserverv der krav om anmerkning i varemerkeregisteret er mottatt hos Patentstyret, foran rettserverv som ikke er mottatt samme dag eller tidligere.

Rettserverv som er mottatt til anmerkning samme dag, er likestilte. Utlegg og arrest gar likevel foran andre rettserverv. Er flere utleggsforretninger og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, gar den eldste foran.

En eldre rett gar uten hensyn til første og annet ledd foran en yngre, dersom den yngre retten er basert pa et frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til den eldre retten da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret.

Bestemmelsene i tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a gjelder tilsvarende sa langt de passer.

Ved kollisjon mellom rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3-4 eller 5-4 som omfatter en rett til varemerkesøknad, registrert varemerke eller en lisens som gjelder slike rettigheter, gar rettserverv som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret, foran panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Annet ledd gjelder tilsvarende. En eldre panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning i Løsøreregisteret, gar likevel foran et yngre rettserverv som nevnt i første ledd, dersom den yngre retten er basert pa et frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til driftstilbehørspanteretten da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret.

§ 57. Forbud mot inngrep

Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys a gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte pa a utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller pa annen mate har opptradt slik at det er særlig grunn til a frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys a gjennomføre handlingen.

Forbud kan likevel ikke nedlegges hvis vilkarene etter § 37 for a slette registreringen av saksøkerens varemerke var oppfylt da inngrepssaken ble reist. Hvis det da inngrepssaken ble reist, var gatt mer enn fem ar siden endelig avgjørelse om registrering av merket, og saksøkte krever det, skal saksøkeren godtgjøre at varemerket i femarsperioden forut for saken har vært i reell bruk som angitt i § 37 for de varene eller tjenestene det er registrert for og som saken gjelder, eller at det er rimelig grunn for manglende bruk.

§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep

For forsettlig eller uaktsomt varemerkeinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstar som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnadd ved inngrepet.

Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2 .

Innehaveren av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke kan kreve erstatning ogsa for skade som er paført andre som har rett til a bruke merket.

§ 59. Tiltak for a hindre inngrep

For a hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi palegg om forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i en varemerkerett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til a fremstille slike produkter. Slikt palegg kan blant annet ga ut pa at produkter og materialer og hjelpemidler skal:

Avgjørelsen av om tiltak skal palegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og pavirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller erstatning etter § 58 . Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.

§ 59 a. Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep

I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles pa passende mate for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.

§ 60. Grunnlag for frifinnelse i sivile saker

I sivile saker om inngrep i registrert varemerke kan det bare bygges pa at registreringen er ugyldig, kan slettes etter bestemmelsene i §§ 35 til 37 eller kreves overført hvis det først er avsagt dom for ugyldighet, sletting eller overføring, eller hvis Patentstyret har truffet endelig avgjørelse om dette.

§ 61. Straff

Den som begar varemerkeinngrep straffes med bøter eller fengsel i inntil ett ar.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre ar. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt pa den skade som er paført rettighetshaveren, herunder skade pa rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnadd, og omfanget av inngrepet for øvrig.

Ved inngrep i rett til fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.

§ 61 a. Utnyttelse før kunngjøring av registreringen

Utnytter noen uten samtykke fra søkeren et varemerke som er søkt registrert i tidsrommet mellom søknadens innlevering og kunngjøringen av registreringen, gjelder § 57 , § 58 første til tredje og femte og sjette ledd, §§ 59 og 59 a tilsvarende i den utstrekning søknaden fører til registrering.

Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner ikke a løpe før varemerket er registrert.

§ 62. Tvungent verneting

Følgende søksmal ma reises ved Oslo tingrett:

Oslo tingrett er verneting for søkere og merkehavere som ikke har bopel i Norge.

§ 63. Søksmalsrett mv.

Hvis det er gitt lisens til bruk av et varemerke, kan lisenshaveren bare reise søksmal om varemerkeinngrep hvis merkehaveren samtykker, med mindre annet er avtalt. Innehaveren av en eksklusiv lisens kan likevel reise slikt søksmal hvis merkehaveren, etter a ha fatt varsel om søksmalet, ikke selv reiser inngrepssøksmal innen rimelig tid.

Lisenshaveren kan tre inn som part i søksmal om varemerkeinngrep reist av merkehaveren og fremme krav etter § 58 for den delen av inngrepet som rammer lisenshaveren.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for den som har rett til a bruke et fellesmerke. Ved inngrep i rett til garanti- eller kontrollmerke kan bare merkehaveren reise søksmal.

§ 64. Melding om søksmal

Den som reiser søksmal om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering etter §§ 35 til 37 , skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret, samt i rekommandert brev til enhver lisenshaver og panthaver som er innført i varemerkeregisteret med adresse. En lisenshaver, panthaver eller bruker av fellesmerke som reiser søksmal om varemerkeinngrep, skal i rekommandert brev gi melding om dette til merkehaveren.

Dokumenterer saksøkeren ikke at de nødvendige meldingene er gitt, kan retten sette en frist for a gi meldingene. Oversittes fristen, skal saken avvises.

§ 65. Oversendelse av dommer

Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i sivile saker om varemerkeregistreringer eller søknader.

§ 66. Definisjoner

En internasjonal varemerkeregistrering er en registrering av et varemerke som er foretatt av Det internasjonale byraet ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO) etter protokollen 27. juni 1989 til overenskomsten 14. april 1891 om internasjonal registrering av varemerker (Madridprotokollen).

Patentstyret er varemerkemyndighet i Norge i saker om internasjonal varemerkeregistrering.

§ 67. Søknad om internasjonal varemerkeregistrering

Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksomhet i Norge og innehar en varemerkeregistrering eller har innlevert søknad om slik registrering her i riket, kan søke om internasjonal registrering av varemerket ved a levere søknad om det til Patentstyret.

Søknaden skal være skriftlig, avfattet pa engelsk og oppgi:

Søknaden skal i tillegg oppfylle de krav som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses søknaden som ikke innkommet.

§ 68. Patentstyrets behandling av søknaden

Patentstyret skal pase at vilkarene i § 67 er oppfylt, og at opplysningene i søknaden er i samsvar med de opplysninger som er gitt i den eller de norske varemerkeregistreringer eller søknader som den internasjonale søknaden bygger pa.

Hvis søknaden oppfyller kravene som nevnt i første ledd, skal Patentstyret oversende søknaden til Det internasjonale byraet.

Hvis søknaden ikke oppfyller kravene som nevnt i første ledd, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette og informere om virkningene manglene kan fa. Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller rettet manglene innen fristens utløp, skal søknaden avvises.

§ 69. Krav om at registreringen skal ha virkning i ytterligere land mv.

Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver virksomhet i Norge og som innehar en internasjonal registrering som bygger pa en norsk registrering eller søknad, og som ønsker at den internasjonale registreringen skal ha virkning i ytterligere land eller i mellomstatlige organisasjoner, kan levere søknad om dette til Det internasjonale byraet eller til Patentstyret.

Søknad som leveres til Patentstyret ma være skriftlig, avfattet pa engelsk og oppgi:

§ 70. Krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge

Nar Patentstyret far melding fra Det internasjonale byraet med krav fra innehaveren om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, skal Patentstyret undersøke om registreringsvilkarene i §§ 14 til 16 er oppfylt.

Er registreringsvilkarene oppfylt, skal Patentstyret innføre den internasjonale varemerkeregistreringen i varemerkeregistret og kunngjøre at den har virkning i Norge.

Er registreringsvilkarene ikke oppfylt, skal Patentstyret helt eller delvis avsla a gi den internasjonale registreringen virkning i Norge. Avslag ma meldes til Det internasjonale byraet innen 18 maneder etter at Patentstyret fikk melding som nevnt i første ledd.

Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen pa de vilkarene som er fastsatt i forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmalet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.

For Patentstyrets behandling av krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, gjelder § 23 tilsvarende. Hvis innehaveren av den internasjonale registreringen har paberopt prioritet, gjelder § 19 .

§ 71. Innsigelse

Enhver kan innen tre maneder fra kunngjøringsdagen fremsette innsigelse mot at den internasjonale varemerkeregistreringen skal ha virkning i Norge. Om fremsettelse og kunngjøring av innsigelser gjelder § 26 tilsvarende. Om behandlingen av innsigelser gjelder §§ 27 , 27 a og 28 tilsvarende.

Hvis et registreringsvilkar etter §§ 14 til 16 ikke er oppfylt, skal Patentstyret beslutte at den internasjonale registreringen helt eller delvis ikke skal ha virkning i Norge hvis fristen etter § 70 tredje ledd annet punktum ikke er utløpt, eller Patentstyret innen utløpet av nevnte frist har gitt Det internasjonale byraet melding om at det kan bli innlevert innsigelse etter fristens utløp og melding om innsigelsen er oversendt innen en maned etter utløpet av innsigelsesfristen. § 29 første ledd annet og tredje punktum og § 29 a gjelder tilsvarende.

Hvis registreringsvilkarene er oppfylt, skal Patentstyret forkaste innsigelsen.

Innehaveren av den internasjonale registreringen og innsigeren skal gis melding om Patentstyrets avgjørelse i innsigelsessaker. Nar saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

§ 72. Virkningene av en internasjonal varemerkeregistrering

En innføring i varemerkeregistret om at en internasjonal varemerkeregistrering har virkning i Norge, har samme virkning som om varemerket var registrert her i riket. Innføringen har virkning fra den dagen registreringen ved Det internasjonale byraet anses for a ha skjedd eller fra dagen for en etterfølgende utpeking av Norge. Frem til den internasjonale registreringen er innført i varemerkeregistret og kunngjort etter § 70 annet ledd, har registreringen eller en etterfølgende utpeking av Norge samme virkning som en søknad om varemerkeregistrering i Norge. Utnytter noen varemerket uten samtykke fra den internasjonale varemerkehaveren, og skjer utnyttelsen etter registreringen ved Det internasjonale byraet eller en etterfølgende utpeking av Norge, gjelder § 57 , § 58 første til tredje og femte og sjette ledd, § 59 og § 59 a tilsvarende hvis registreringen senere blir ført inn i varemerkeregisteret. Foreldelsesfristen for krav etter fjerde punktum begynner ikke a løpe før registreringen er innført i varemerkeregistret.

Registreringen gjelder i ti ar fra den dagen registreringen ved Det internasjonale byraet anses for a ha skjedd. Den kan fornyes for ti ar av gangen etter reglene i Madridprotokollen. Nar Patentstyret far melding fra Det internasjonale byraet om fornyelse av en internasjonal registrering skal dette innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

En innføring i varemerkeregistret om at en internasjonal registrering har virkning i Norge, kan oppheves etter §§ 30 og 45 , og erklæres ugyldig eller slettes etter bestemmelsene i kapittel 5 . Oppheving etter §§ 30 og 45 ma skje innen fristen i § 70 tredje ledd annet punktum.

Overdragelse og lisensiering av retten til internasjonale varemerkeregistreringer meldes til Det internasjonale byraet. Søksmal som gjelder varemerket, kan alltid reises mot den som star som innehaver i det internasjonale registeret.

§ 73. Forholdet mellom en nasjonal og en internasjonal varemerkeregistrering

Hvis noen innehar bade en internasjonal registrering med virkning i Norge og en norsk registrering av det samme varemerket, erstatter den internasjonale registreringen den norske hvis den internasjonale registreringen har virkning her i riket fra et senere tidspunkt enn den norske, og alle varer eller tjenester som er omfattet av den norske registreringen inngar i listen over varer eller tjenester som omfattes av den internasjonale registreringen slik den gjelder for Norge. Dette innebærer ingen innskrenkninger i rettigheter som allerede er ervervet pa grunnlag av den norske registreringen.

Etter krav fra merkehaveren skal Patentstyret innføre i varemerkeregistret og kunngjøre at den internasjonale registreringen har erstattet den norske.

§ 74. Virkningen av at en internasjonal varemerkeregistrering opphører

Hvis en internasjonal registrering helt eller delvis opphører a gjelde, opphører samtidig dens virkning i Norge i tilsvarende utstrekning. Dette skal innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

§ 75. Omdanning til en nasjonal varemerkeregistrering

Hvis en internasjonal registrering som har virkning i Norge, helt eller delvis opphører a gjelde som følge av bortfall av den nasjonale registreringen eller søknaden som den bygger pa, og innehaveren deretter overfor Patentstyret ved søknad fremsetter krav om registrering av varemerket her i riket, skal slik registrering ha virkning fra den dagen den internasjonale registrereringen fikk virkning i Norge, safremt søknaden leveres innen tre maneder fra den dagen den internasjonale registreringen opphørte, og de varer eller tjenester som angis i søknaden, var omfattet av den internasjonale registreringen slik den gjaldt i Norge.

Hvis en internasjonal registrering som har virkning i Norge, helt eller delvis opphører a gjelde som følge av en oppsigelse av Madridprotokollen, og innehaveren deretter overfor Patentstyret ved søknad fremsetter krav om registrering av varemerket her i riket, skal slik registrering skje med virkning fra den dagen den internasjonale registreringen fikk virkning i Norge, hvis søknaden leveres innen to ar fra den dagen oppsigelsen fikk virkning, og de varer eller tjenester som angis i søknaden, var omfattet av den internasjonale registreringen slik den gjaldt i Norge.

§ 76. Innsyn i dokumenter

Enhver kan kreve innsyn i dokumenter hos Patentstyret i saker etter kapittelet her. § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 77. Adresse for korrespondanse

Meddelelser fra Patentstyret eller Klagenemnden til en søker, registreringsinnehaver, innsiger eller en som har krevd administrativ overprøving etter § 40 , regnes alltid som avgitt nar de er sendt til den adressen som vedkommende senest har oppgitt til Patentstyret eller Klagenemnden. Adressen innføres i varemerkeregistret. For søkere og registreringsinnehavere som har fullmektig, kan meddelelser sendes til fullmektigen.

Hvis den registrerte adressen viser seg a være feil, inntas meddelelsen eller et sammendrag i Norsk Varemerketidende, med opplysning om at dokumentet kan fas hos Patentstyret eller Klagenemnden.

Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen eller hos fullmektigen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i sa fall som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk Varemerketidende.

Hvis en søker eller registreringsinnehaver ellers har oppnevnt en fullmektig til a representere seg i forhold som gjelder søknaden eller registreringen, skal fullmektigens navn og adresse innføres i varemerkeregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger eller en som har krevd administrativ overprøving har oppnevnt en fullmektig til a representere seg i forhold som gjelder innsigelsen eller overprøvingskravet.

§ 78. Bevis for registrering i hjemlandet

Den som søker om registrering av et varemerke uten a drive virksomhet her i riket, og som ikke er bosatt i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), ma godtgjøre at varemerket er registrert for vedkommende i hjemlandet for de varer eller tjenester som søknaden gjelder.

Første ledd gjelder ikke hvis søkerens hjemland ikke krever tilsvarende bevis for varemerker som søkes registrert der av innehaver av virksomhet i Norge.

§ 79. Rett til registrering som i hjemlandet

Kongen kan i forskrift bestemme at et varemerke som er registrert i en fremmed stat, pa nærmere fastsatte vilkar skal kunne registreres her i riket slik som det er registrert i den fremmede staten.

Hvis det etter første ledd registreres et varemerke som ellers ikke kunne ha oppnadd beskyttelse ved registrering her i riket, gjelder registreringsbeskyttelsen ikke i videre omfang eller for lengre tid enn i den fremmede staten.

§ 80. Virkning av fristoversittelse

Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2 , 4 , 6 eller § 68 tredje ledd, og som følge av dette har lidt rettstap, skal, nar vedkommende krever det, likevel fa en sak tatt under behandling hvis det godtgjøres at fristoversittelsen var utilsiktet. Kravet ma være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to maneder etter at hindringen som førte til fristoversittelsen opphørte, og senest seks maneder etter fristens utløp. Innen samme frist skal den unnlatte handlingen være foretatt. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

Første ledd gjelder ikke frister etter § 19 om prioritet, fristen for a klage pa avgjørelser som nevnt i § 49 annet og tredje ledd eller søksmalsfristen etter § 52 annet ledd annet punktum.

§ 81. Om varemerkeregistret mv.

Patentstyret fører varemerkeregistret og utgir en tidende der registreringer mv. kunngjøres.

Enhver har rett til a fa se varemerkeregistret og fa bekreftet utskrift av det. For utskrifter skal det betales fastsatt gebyr.

For kopier av dokumenter som er offentlige etter loven her, skal det betales fastsatt gebyr. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier etter leddet her skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.

§ 82. Forskrifter til loven (avgifter og gebyrer mv.)

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven her. Kongen kan blant annet gi bestemmelser om:

§ 83. Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. ^?1 Fra samme tid som loven settes i kraft oppheves lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker.

§ 32 første punktum gjelder bare for søknader som leveres etter at loven her har tradt i kraft.

Søknader om registrering av varemerke og fellesmerker som er innlevert før loven trer i kraft, skal anses a oppfylle kravene til søknadens innhold dersom bestemmelsene om dette i lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker med forskrifter er oppfylt.

Registrering av varemerke eller fellesmerke som er skjedd før loven trer i kraft, kan bare oppheves etter innsigelse eller settes til side som ugyldig i den utstrekning det ville vært grunnlag for det etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker. Reglene om sletting i §§ 36 , 37 , 42 og 43 gjelder likevel ogsa for registreringer som har skjedd før loven trer i kraft. For øvrig gjelder loven ogsa for registreringer som har skjedd før ikrafttredelsen.

§ 84. Endringer i andre lover

? ? ?