Herman Foss ca. 1840
Foto: Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.
Herman Foss
(født 17. september 1790 i
Bergen
, død 21. september 1853 i
Aker
), ogsa kjent som
Herman Henrich Meyer Foss
og
Henrik Herman Foss
, var offiser, politiker, dikter og publisist.
Familie
Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763?1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne (≪Hanna≫/≪Hanne≫) Næraae (1789-1843).
Liv og virke
Etter artilleristeksamen i
København
i 1811 ble Herman Foss samme ar stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i
Moss
. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme ar oberstløytnant og bataljonsjef.
Foss ble valgt til Bergens representant pa Stortinget 1827, og møtte ogsa pa det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania pa samtlige Storting 1833?45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i arene 1833?42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak pa og fa etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle ga flere ti-ar før det kom i stand.
Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomite (1841?44). 1845?48 var han statsrad i
Marinedepartementet
i
Løvenskiold/Vogt-ministeriet
, den første statsrad som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var ogsa kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-1841. Foss var dessuten statsrevisor 1839?45 og fra 1840 stortingsarkivar.
Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegners ≪Frithjofssaga≫ (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med
Lyder Sagen
I 1832 utga han pa norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. Pa Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern.
Som dikter skrev han blant annet
Tidsnornerne
(1835), et innlegg i
Dæmringsfeiden
etter utgivelsen av
Johan Sebastian Welhavens
dikt
Norges Dæmring
i 1832. Foss er ogsa kjent for sin innsats for et rent norsk handelsflagg.
Ettermæle
Herman Foss er gravlagt pa
Krist kirkegard
i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av
Dannebrogordenen
. I 1832 ble han ridder av den svenske
Svardsorden
og han ble utnevnt til kommandør av
St. Olavs Orden
pa ordenens stiftelsesdag 21. august 1847.
Gater er oppkalt etter Herman Foss
i Bergen
,
pa Kongsberg
fra 1901 og
i Oslo
fra 1874.
Henrik Wergelands
dikt
Nu hvil dig Borger
er tilegnet Foss.
Herman Foss er gravlagt i familiegrav pa (nedlagte)
Krist kirkegard
i Oslo. Pa gravminnet er tittelen ≪Statsraad≫ benyttet, og navnet ≪Herman Henrik Foss≫.
Kilder og referanser
Eksterne lenker