Forklaringen pa fremgangen var slett ikke utenlandsposten, for det var forbudt a sende brev til land som Tyskland var i krig med. Selv om det var mye korrespondanse med Tyskland under krigen, gikk derfor utenlandsposten kraftig ned.
Den innenlandske postmengden økte derimot med førti prosent, og det skyldtes først og fremst de offentlige reguleringene og rasjoneringene som ble satt i verk. Det matte for eksempel sendes søknader om rasjoneringskort og tildeling av forskjellige slags varer.
Ekspedering av pakkepost i trengselen pa Bergen postkontor i 1944. Den økende postmengden under okkupasjonen bidro til at den daglige posthandteringen lignet den man vanligvis hadde i juletider, het det i Nordisk Posttidsskrift. Foto: ukjent/Norges Postmuseum, Maihaugen
Posthus som matvarebutikker
Men først og fremst var det pakkeposten som økte, den ble mer enn tredoblet. Det skyldtes først og fremst at det var mangel pa mat i byene, og at det var innført strenge restriksjoner pa godssendinger med jernbane, bat og rutebil.
Mange fikk tilsendt matvarer fra slektninger og bekjente pa bygdene med posten. ≪Ja, postkontorene er de beste matvarebutikkene for tiden,≫ ble det slatt fast pa slutten av krigen. Helt uten problemer var ikke dette. Det ble for eksempel klaget over sendinger med fisk som var darlig pakket inn og gjennomtrukket av fiskesaft slik at adressen var uleselig.
Varemangelen vedvarte i en god stund etter frigjørignen i mai og pakkepostens glanstid var dermed ikke helt over. Her far vi inntrykk av hvilke mengder som skulle handteres pa Trondheim postkontor en søndags formiddag i oktober 1945. Foto: ukjent/Norges Postmuseum, Maihaugen
Vikarenes tid
For a handtere de økende postmengdene matte postverket fa tak i mer arbeidskraft. I nedgangstidene etter første verdenskrig hadde Postverket hatt vanskeligheter med a nedbemanne, og under krigen ble det derfor satset pa vikarer. I høy grad rykket kvinnene inn, som postbud og i andre stillinger.
For a handtere den økende postmengden ansatte Postverket en rekke vikarer og midlertidig ansatte under krigen. Kvinner utgjorde en stor andel av disse. Her ser vi fem av Haugesunds kvinnelige postbud. Foto: ukjent/Haugesunds krets av Norsk postforbund
Et nedslitt postverk
Krigen tæret imidlertid, bade pa personale og lokaler. ≪Krigstiden og alle de mangler som følger av denne har satt sitt preg pa poststedene, og en kan vel i denne forbindelse si ? ogsa funksjonærene. Det hele begynner a virke litt loslitt,≫ het det i et postblad. Uniformene ble slitt og frynsete, og det ble mangel pa postsekker og derfor laget erstatninger i papir. Biler ble det ogsa mangel pa, og hesten matte mange steder frakte postsekken.
Et farlig yrke
Verre var det at posttjenesten kunne være farlig, og mest utsatt var personalet pa de postførende ruteskipene. 24 postførende skip i kystfart ble senket i løpet av krigen. I alt var det 49 postfunksjonærer som mistet livet i tjeneste, og ti av dem omkom ved krigsforlis.